Passat Passat Passat

Nå er endelig bilhandelen over. Har solgt min litt slitne Toyota Carina og erstattet den med en finere og nyere VW Passat. Endte opp med den bilen som jeg hadde kikket på og som jeg hadde mest lyst på, og er strålende fornøyd:)

Margrethe var litt lei seg for at vi skulle selge "Camilla-bilen", men jeg prøvde å si at hun kom til å like den nye bilen også. Hun gren litt (og enda litt til...) og jeg prøvde å trøste og si at det kom til å bli bra og at den nye eieren kom til å ta godt vare på bilen. Men frøken er så følsom og syns at det var så trist at vi skulle selge den bilen som hun er så glad i og som vi har hatt så lenge. Hun uttrykte også at hun syns det var litt dumt at jeg var glad for å kvitte meg med den gamle bilen, mens jeg prøvde tålmodig å forklare at det ikke betydde at jeg ikke var glad i "Camilla"... Lurer på om jeg også var sånn når mine foreldre skiftet ut bilene.

Etter at vi solgte den gamle bilen så har ikke Margrethe uttrykt noe form for savn over den gamle. Tror hun er litt for opptatt med å trykke på alle knappene på den nye bilen (som ikke offisielt har fått et navn enda). Hun liker den nye og er spesielt fornøyd over vinduene som kan åpnes ved å trykke på en knapp (og ikke snurre som en gal), armlene/oppbevaringsrommet som er i midten i baksetet og muligheten for å lade Nintendoen fra baksetet. Hun liker også passasjersetet fremme (selvsagt) og er nysgjerrig på alle knappene og funksjonene som finnes der. Kanskje jeg bare skal la henne prøve seg frem med alle knapper så kan hun fortelle meg hva de forskjellige skal brukes til...