I dag fikk jeg solgt bunaden. Byttet den i en stor bunke med sedler :)
Er så lenge siden jeg har sett så mye kontanter (kr 20.000 i 100-, 200-, 500- og 1000-lapper) og fikk litt assosiasjoner til onkel Skrue sin pengebinge... I morgen skal pengene settes inn i banken og brukes til nedbetaling av kredittkort. Skal bli deilig å få redusere gjelden kraftig :)
onsdag 17. februar 2010
tirsdag 16. februar 2010
Vannmangel i Bergen
Ja, det er faktisk snakk om akutt vannmangel i Bergen - byen der det "alltid" regner... Men nå har det ikke regnet på mange måneder, og det er omtrent sånn at bergensere ikke husker hvordan en paraply ser ut eller hvordan den brukes. Tidligere hang regnjakkene alltid ytterst på knaggrekken, for det var den vi sist hadde brukt og den vi sansynligvis fikk bruk for neste dag. Men hos oss har vi hengt våre inn i skapet, tror iallefall at det er der de henger, har ikke sett dem på kjempelenge...
Men tilbake til overskriften. Jeg leste nettopp en artikkel i Dagbladet der de bl.a. ber bergensere å dusje mindre og å stenge kranen mens vi pusser tennene. Dette er noen av tiltakene de ber oss gjøre for å selv hjelpe å spare på det lille vannet som er igjen.
Personlig så vet jeg om noen som sikkert syns det er veldig greit med en slik begrensning, og som sikkert har tenkt å kutte ut å dusje HELT inntil vi får beskjed om at krisen er over. Men det klarer ikke jeg, klarer til nøden å hoppe over EN dag med dusj. Jeg skal prøve å begrense meg litt iallefall, og heller dusje om kvelden og ikke rett etter jeg har våknet. For så tidlig så trenger jeg laaaang tid til å våkne, mens ellers så kan jeg være mer effektiv og få det unna på halve tiden. Klarer nok å vente med å vaske bilen litt til og skal ikke bruke like mye vann ved oppvask. Alle monner drar sier de...
Syns fremdeles det er litt vanskelig å se forbi det humoristiske i denne saken, og de som kjenner meg kan sikkert høre meg fnise litt mens jeg leser en sånn overskift...
Men tilbake til overskriften. Jeg leste nettopp en artikkel i Dagbladet der de bl.a. ber bergensere å dusje mindre og å stenge kranen mens vi pusser tennene. Dette er noen av tiltakene de ber oss gjøre for å selv hjelpe å spare på det lille vannet som er igjen.
Personlig så vet jeg om noen som sikkert syns det er veldig greit med en slik begrensning, og som sikkert har tenkt å kutte ut å dusje HELT inntil vi får beskjed om at krisen er over. Men det klarer ikke jeg, klarer til nøden å hoppe over EN dag med dusj. Jeg skal prøve å begrense meg litt iallefall, og heller dusje om kvelden og ikke rett etter jeg har våknet. For så tidlig så trenger jeg laaaang tid til å våkne, mens ellers så kan jeg være mer effektiv og få det unna på halve tiden. Klarer nok å vente med å vaske bilen litt til og skal ikke bruke like mye vann ved oppvask. Alle monner drar sier de...
Syns fremdeles det er litt vanskelig å se forbi det humoristiske i denne saken, og de som kjenner meg kan sikkert høre meg fnise litt mens jeg leser en sånn overskift...
lørdag 13. februar 2010
blir det tur... del 3
Nå har jeg sendt søknad om visum! Og jeg har reservert time til intervju hos ambassaden! Var noen spørsmål jeg var litt usikker på mens jeg satt med søknaden, men fikk heldigvis hjelp slik at jeg kunne ferdigstille og sende inn. Så nå er prosessen i gang :) Det er ennå mange ting/papirer jeg må ha klar før jeg skal møte på ambassaden fredag 26. februar, men regner med det skal gå i orden det også.
Håper bare jeg får solgt bunaden i tide slik at jeg får inn litt ekstra penger...
Håper bare jeg får solgt bunaden i tide slik at jeg får inn litt ekstra penger...
torsdag 11. februar 2010
blir det tur... del 2
Trenger visum før jeg kan reise, og jeg må mest sansynlig intervjues på ambassaden før jeg får svar om de vil slippe meg inn. En "god" nyhet er at det er en fra kirken som sitter med disse sakene på ambassaden og hun vil vel da forstå hvorfor jeg ønsker å dra akkurat dit jeg skal i akkurat det tidsrommet. Og så er jeg jo ganske snill og grei, og hvorfor skulle de da nekte meg innreise? Jeg er jo ikke så veldig farlig...?
Så var det pengene... Har i dag fått melding om at jeg (og mine kolleger) kommer til å få litt ekstra penger på konto med mars-lønningen. Alle får bonus på kr 10.000 (før skatt) og det kom jo som bestilt... Mangler fremdeles litt penger, men ikke like mye.
Da er det bare et siste lite problem... Fri fra jobben. For den 22. og 23. mars skal jeg på kurs i Oslo, og føler da at den uken er litt amputert allerede. Og det kurset kan jeg ikke ta fri fra. Så er muligheten å ta fri uken etter påske, og der kommer problemet... Skal nemlig på kurs da også... onsdag 7. april skal jeg nemlig også på kurs i Oslo i forbindelse med et annet fag jeg tar. Så er spørsmålet om sjefen kan gi meg fri.......
Jeg gir meg selv ut uke 8 på å få alt på plass før jeg tør å si at det blir en tur...
----------
Har snakket med sjefen, og ferien er innvilget :) Nå skal det søkes om visum!
Så var det pengene... Har i dag fått melding om at jeg (og mine kolleger) kommer til å få litt ekstra penger på konto med mars-lønningen. Alle får bonus på kr 10.000 (før skatt) og det kom jo som bestilt... Mangler fremdeles litt penger, men ikke like mye.
Da er det bare et siste lite problem... Fri fra jobben. For den 22. og 23. mars skal jeg på kurs i Oslo, og føler da at den uken er litt amputert allerede. Og det kurset kan jeg ikke ta fri fra. Så er muligheten å ta fri uken etter påske, og der kommer problemet... Skal nemlig på kurs da også... onsdag 7. april skal jeg nemlig også på kurs i Oslo i forbindelse med et annet fag jeg tar. Så er spørsmålet om sjefen kan gi meg fri.......
Jeg gir meg selv ut uke 8 på å få alt på plass før jeg tør å si at det blir en tur...
----------
Har snakket med sjefen, og ferien er innvilget :) Nå skal det søkes om visum!
onsdag 10. februar 2010
Blir det endelig tur til USA...?
Nå er det snart påske og jeg har fri i 10 dager i strekk. I den friperioden så er det også tid for Generalkonferanse igjen. Og som om det ikke var gode nok grunner i seg selv til å dra så skal en av mine beste venninner gifte seg 25. mars...
Jeg har tilbragt dagen grublende på om det vil være mulig for snuppa og meg å ta turen over Atlanteren og tilbringe ca 2 uker der, men ser ikke for meg hvordan jeg skal klare å finansiere + rekke å få visum i tide. (jeg med min utagerende fortid må nemlig søke om visum og må til ambassaden på intervju før jeg får lov å komme inn i det lovede land...) Når det gjelder penger så vil flyturen komme på ca 13.000 kroner for oss to, og det er ikke så ille egentlig. Problemet er bare det at jeg mangler nesten hele summen...
Noen gode råd? Anyone??
Jeg har tilbragt dagen grublende på om det vil være mulig for snuppa og meg å ta turen over Atlanteren og tilbringe ca 2 uker der, men ser ikke for meg hvordan jeg skal klare å finansiere + rekke å få visum i tide. (jeg med min utagerende fortid må nemlig søke om visum og må til ambassaden på intervju før jeg får lov å komme inn i det lovede land...) Når det gjelder penger så vil flyturen komme på ca 13.000 kroner for oss to, og det er ikke så ille egentlig. Problemet er bare det at jeg mangler nesten hele summen...
Noen gode råd? Anyone??
tirsdag 9. februar 2010
Bunaden lagt ut for salg
Nå har jeg endelig fått fingen ut og lagt bunaden ut for salg på Finn.no. Var på tide, for jeg har snakket om det i over et halvt år. Så i dag tok jeg endelig steget og fikk laget annonsen. Er spent på hvordan markedet er for bunader, kanskje jeg har lagt ut til helt feil pris...?
Har kikket litt på en del andre annonser, og mange har lagt ut bilder der bunaden henger på en kleshenger på en skapdør. Ser ikke så fristende ut da! Og noen har tatt den på seg uten at den er strøket, og gjerne med litt dårlig lys. Smart! Om ikke annet så kommer jo min til å se bedre ut... La nemlig ut bilder fra en nydelig 17. mai-dag med masse godt lys og fine blomster i bakgrunnen :)
Har kikket litt på en del andre annonser, og mange har lagt ut bilder der bunaden henger på en kleshenger på en skapdør. Ser ikke så fristende ut da! Og noen har tatt den på seg uten at den er strøket, og gjerne med litt dårlig lys. Smart! Om ikke annet så kommer jo min til å se bedre ut... La nemlig ut bilder fra en nydelig 17. mai-dag med masse godt lys og fine blomster i bakgrunnen :)
mandag 8. februar 2010
Ny uke, nye muligheter
Mandager er egentlig ganske fine syns jeg. Litt ekstra vanskelig å komme seg opp om morningen kanskje (men vanskelig er det jo hver dag for min del...) men syns ikke det er god nok grunn til å mislike dagen. Og det at man må tilbake på jobb eller skole etter noen dager fri er heller ikke særlig negativt. Ikke dersom man trives på jobb sånn som jeg gjør.
Syns det er fint å komme seg opp og se ut vinduet på den klare blå himmelen. Nydelig vær, lyst og fint :) Er ikke ofte vi har sånne fine vintre som vi har hatt så langt i år. Vi har hatt snø siden lille julaften, og kun to dager med litt regn siden snøen kom. Det har til tider vært kjempekaldt, men likevel utrolig nydelig! Og fordi det ikke har vært overskyet med masse regn så har det heller ikke vært særlig mørkt. Snøen lyser jo opp det meste... Håper faktisk den blir værende litt til :)
Syns det er fint å komme seg opp og se ut vinduet på den klare blå himmelen. Nydelig vær, lyst og fint :) Er ikke ofte vi har sånne fine vintre som vi har hatt så langt i år. Vi har hatt snø siden lille julaften, og kun to dager med litt regn siden snøen kom. Det har til tider vært kjempekaldt, men likevel utrolig nydelig! Og fordi det ikke har vært overskyet med masse regn så har det heller ikke vært særlig mørkt. Snøen lyser jo opp det meste... Håper faktisk den blir værende litt til :)
fredag 5. februar 2010
Helg
Nå er det helg igjen og det skal bli deilig å slippe vekkerklokke de neste dagene. Det er rart å tenke på hvor mye jeg ser frem til helgen i ukedagene, og når helgen kommer så gjør jeg altfor lite. Sitter i stolen med pc'en i fanget og ser på TV, og det er jo veldig smart... Bra for helsen. Bra for mitt sosiale liv. Bra for hjernen...
Men DENNE helgen er annerledes. I dag har jeg spist sunt, sydd litt (og ikke bare sett på TV med pc'en i fanget) og skal snart lese litt i en Wallander-bok som nærmer seg slutten. Og i morgen skal jeg på kino minst EN gang, kanskje to. Og kanskje på fest etterpå :) Søndag...? Ja, det kommer litt ann på hvilke alternativ jeg velger for lørdagskvelden...
Men DENNE helgen er annerledes. I dag har jeg spist sunt, sydd litt (og ikke bare sett på TV med pc'en i fanget) og skal snart lese litt i en Wallander-bok som nærmer seg slutten. Og i morgen skal jeg på kino minst EN gang, kanskje to. Og kanskje på fest etterpå :) Søndag...? Ja, det kommer litt ann på hvilke alternativ jeg velger for lørdagskvelden...
mandag 1. februar 2010
Hverdagslykke
Går det ann å være lykkelig tilsynelatende uten grunn? Altså ikke misforstå, jeg har mye eg er takknemlig for. Jeg har et barn jeg elsker, en jobb jeg liker (for det meste) og et hjem jeg trives i (for det meste). Men jeg er ikke rik i kroner og øre. Jeg er ikke sosial og utadvendt med masse venner. Jeg har ikke kjæreste. Men likevel føler jeg meg "lykkelig". Og det føles ganske greit. Men av og til så føler jeg at jeg ikke har lov til å kalle meg selv lykkelig, for jeg er ikke velutdannet, pen, rik eller "elsket". Så da er spørsmålet; er det meg eller samfunnet det er noe galt med?
Jeg har ingen grunn til å måle min lykke opp mot samfunnets idealer. For hvem er det egentlig som har alt samfunnet "krever", og de som evt har disse tingene (god jobb, fint hus og fin bil, bra utseende, langvarige forhold) er de egentlig lykkeligere? Jeg kjenner flere som lever "det perfekte liv", men innenfor husets 4 vegger så er det ikke alltid så perfekt. Noen har ulykkelige ekteskap, noen sykdom, og andre store gjeldsproblemer som de prøver å skjule... Så selv om de har det som samfunnet forventer at lykkelige mennesker har, så sliter de kanskje mer enn gjennomsnittet.
Jeg liker ikke at samfunnet prøver å plassere alle i en boks og late som om vi er like alle sammen. Og samfunnet er veldig flink til å få alle som ikke passer inn i denne boksen til å føle seg mislykket. Og hvorfor det?? Betyr det at min stemme ikke er viktig fordi jeg ikke har en lederstilling? Betyr det at jeg ikke er verdifull fordi jeg sliter med angst i perioder? Betyr det at jeg ikke fortjener respekt eller kjærlighet fordi jeg ikke er pen nok?
På en annen side så kan jeg ikke klage på samfunnets idealer når jeg selv bidrar til å opprettholde disse idealene. For jeg ønsker romsligere økonomi så jeg kan dra på spennende ferier og kjøpe meg finere bolig. Jeg skulle ønske at jeg lignet mer på Beyonce, Shakira eller andre eksotiske skjønnheter. Og så skulle jeg ønske jeg var modigere og at jeg ikke tvilte på mine egne ferdigheter men at jeg satset høyt på alle plan her i livet. Men jeg føler meg likevel lykkelig, for jeg har en trygg jobb med fleksitid og gode pensjonsordninger. Jeg har et barn som elsker meg høyere enn herfra og til månen. Jeg har noen små helseproblemer, men jeg har alle sanser i behold, og jeg kan bevege meg så fritt som jeg selv ønsker. Jeg bor ikke i min drømmebolig, men jeg har mitt eget hjem som jeg styrer som jeg vil og som jeg klarer å betale og fremdeles ha penger til mat. Og jeg har venner. Venner som på forskjellige måter viser at de tenker på meg i blant og som viser tegn til at de har lyst å tilbringe tid med meg.
Livet kan være hardt og brutalt i perioder, men det kan også være veldig fint. Små ting som et smil, et koselig program på TV, en fin solnedgang, en hobby er alle ting som gjør min dag lettere og som gjør meg ekstra takknemlig for at jeg lever akkurat MITT liv. Og en helt vanlig samtale med lunsj-jentene på jobben hjelper meg å innse at jeg ikke er så rar som jeg tidligere trodde, men at jeg er akkurat like normal som de som drar hjem til sine ektemenn når de er ferdig på jobb for dagen. Jeg har samme meninger og synspunkter som de som "har alt" og som jeg tidligere trodde var mer verdifulle enn meg selv. Jeg er veldig glad for at de har hjulpet meg å se på meg selv med nye øyne og at jeg selv ser at jeg er verdifull. Rart å tenke tilbake på at jeg gikk gjennom livet frem til nylig og trodde at jeg ikke var like verdifull som alle andre. At jeg ikke fortjente å være lykkelig og ha det jeg ønsket meg i livet, uansett hva det var. Så derfor er jeg lykkelig, fordi jeg nå VET at jeg er verdifull og at jeg fortjener det beste. Og derfor spiser jeg eksklusiv sjokolade når jeg vil, fordi jeg fortjener det :)
Jeg har ingen grunn til å måle min lykke opp mot samfunnets idealer. For hvem er det egentlig som har alt samfunnet "krever", og de som evt har disse tingene (god jobb, fint hus og fin bil, bra utseende, langvarige forhold) er de egentlig lykkeligere? Jeg kjenner flere som lever "det perfekte liv", men innenfor husets 4 vegger så er det ikke alltid så perfekt. Noen har ulykkelige ekteskap, noen sykdom, og andre store gjeldsproblemer som de prøver å skjule... Så selv om de har det som samfunnet forventer at lykkelige mennesker har, så sliter de kanskje mer enn gjennomsnittet.
Jeg liker ikke at samfunnet prøver å plassere alle i en boks og late som om vi er like alle sammen. Og samfunnet er veldig flink til å få alle som ikke passer inn i denne boksen til å føle seg mislykket. Og hvorfor det?? Betyr det at min stemme ikke er viktig fordi jeg ikke har en lederstilling? Betyr det at jeg ikke er verdifull fordi jeg sliter med angst i perioder? Betyr det at jeg ikke fortjener respekt eller kjærlighet fordi jeg ikke er pen nok?
På en annen side så kan jeg ikke klage på samfunnets idealer når jeg selv bidrar til å opprettholde disse idealene. For jeg ønsker romsligere økonomi så jeg kan dra på spennende ferier og kjøpe meg finere bolig. Jeg skulle ønske at jeg lignet mer på Beyonce, Shakira eller andre eksotiske skjønnheter. Og så skulle jeg ønske jeg var modigere og at jeg ikke tvilte på mine egne ferdigheter men at jeg satset høyt på alle plan her i livet. Men jeg føler meg likevel lykkelig, for jeg har en trygg jobb med fleksitid og gode pensjonsordninger. Jeg har et barn som elsker meg høyere enn herfra og til månen. Jeg har noen små helseproblemer, men jeg har alle sanser i behold, og jeg kan bevege meg så fritt som jeg selv ønsker. Jeg bor ikke i min drømmebolig, men jeg har mitt eget hjem som jeg styrer som jeg vil og som jeg klarer å betale og fremdeles ha penger til mat. Og jeg har venner. Venner som på forskjellige måter viser at de tenker på meg i blant og som viser tegn til at de har lyst å tilbringe tid med meg.
Livet kan være hardt og brutalt i perioder, men det kan også være veldig fint. Små ting som et smil, et koselig program på TV, en fin solnedgang, en hobby er alle ting som gjør min dag lettere og som gjør meg ekstra takknemlig for at jeg lever akkurat MITT liv. Og en helt vanlig samtale med lunsj-jentene på jobben hjelper meg å innse at jeg ikke er så rar som jeg tidligere trodde, men at jeg er akkurat like normal som de som drar hjem til sine ektemenn når de er ferdig på jobb for dagen. Jeg har samme meninger og synspunkter som de som "har alt" og som jeg tidligere trodde var mer verdifulle enn meg selv. Jeg er veldig glad for at de har hjulpet meg å se på meg selv med nye øyne og at jeg selv ser at jeg er verdifull. Rart å tenke tilbake på at jeg gikk gjennom livet frem til nylig og trodde at jeg ikke var like verdifull som alle andre. At jeg ikke fortjente å være lykkelig og ha det jeg ønsket meg i livet, uansett hva det var. Så derfor er jeg lykkelig, fordi jeg nå VET at jeg er verdifull og at jeg fortjener det beste. Og derfor spiser jeg eksklusiv sjokolade når jeg vil, fordi jeg fortjener det :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
