Hjelp, jeg er vokst ut av klærne mine!!!

Skjønner ikke hva som skjedde... Det er vel ikke sååå lenge siden jeg var str 38, og veide rundt 65 kg? Ikke så lenge siden jeg hadde klær å velge mellom i skapet, men nå så er det begrenset til et par topper som ikke strammer rundt magen + noen kjoler. Ingen bukser. Og nei, jeg er dessverre ikke gravid, så det er ikke årsaken til min runde mage og kraftige lår. Skulle fremdeles ønske at vektøkningen var lokalisert enda litt høyere oppe, men man kan ikke få alt her i verden... ;-)

Fordelen (som egentlig også er fullt mulig å gjøre selv UTEN å gå opp i vekt) er at jeg må shoppe nye klær. Bare i litt større størrelse enn jeg skulle ønske. Kjekt med nye ting, men hva skal jeg gjøre med alle de andre klærne i skapet? Hvor lenge skal de ligge "på vent"? Bør jeg pakke de litt vekk sånn at det ikke ser ut som om jeg har så mye klær å velge blant? Har ingen planer om å kvitte meg med klærne, for skal jo selvsagt komme ned igjen i den størrelsen...... (Helt sikkert!!!) Men det er litt deprimerende å se alle buksene som jeg har lyst å bruke. Og toppene som ikke lenger sitter behagelig på.

 Heldigvis så mener jeg at et menneske er målt etter andre ting enn vekten, og ser ikke på meg selv som mindre menneske selv om vekten har gått opp. Vet at det er nok av andre mennesker der ute som måler etter vekt og utseende, og det kan de bare gjøre. Har fått nok av kommentarer opp gjennom årene, men selv om det kan være sårende, så klistrer det seg ikke fast akkurat. Tåler såpass ;-)

Lenge siden sist...?

Så denne bloggen er fremdeles "aktiv", selv etter å ha blitt ignorert i sååå lang tid...? Hmmm, så det er sant at det som vi legger ut her på nettet er her for alltid altså... Fra i dag av så har jeg som mål å jobbe hardere med å opprettholde kontakten med mine venner. Jeg har vært utrolig dårlig til å opprettholde kontakten med omverden, og det er på tide å gjøre noe med! Har nok mye med at jeg har vært "langt nede", og hadde i dag en følelse som jeg ikke har hatt på lenge. Jeg var ikke sikker på om jeg ønsket å leve, så da var det på tide å ta noen grep. Og fra i dag så er jeg 100% singel. Offisielt iallefall. I mitt hjerte så er nok den prosentsatsen betydelig lavere, men jobber med å legge fortiden bak meg. Ikke lett å forlate en man elsker, uansett hvordan forholdet er. Mulighetene i dette livet er jo endeløse, og hvorfor i alle dager sitter jeg bare på sidelinjen og ser på? Livet mitt er det jo jeg selv som må styre, og det er på tide å komme på banen! Ikke sikker på hvilke bane jeg vil være på enda, men den eneste måten å finne ut det på er å prøve meg frem som aktiv og ikke som tilskuer! Første konkrete planen er å lære meg fransk. Har i mange år ønsket å lære meg et nytt språk, og har alltid tenkt at det må bli spansk. Men siden jeg ikke har gjort noe med det i alle disse årene så tenkte jeg å heller hoppe på et annet språk-tog - det franske. Jeg liker meg jo godt i Frankrike, så hvorfor ikke...? Hvilke andre ting (som er innenfor min økonomiske grense) kan jeg hive meg på? Og hvem er med?