Juleball

I dag har snuppa og jeg vært på juleball med danseskolen som hun går på. Vi pyntet oss og dro av sted for å kose oss i bankettsalen, og det var en like fin opplevelse denne gangen som forrige jul (om ikke bedre...). Det ble danset cha-cha-cha, swing, tango, vals, quickstep og andre danser. Frøken sin favoritt er uten tvil cha-cha-cha, og hun har danset på den hjemme i stuen i flere måneder. Pleier å si til henne at hun kommer til å bli danse-lærer en dag, og kommer til å lære fra seg til andre enn bare meg. Jeg elsker å se henne danse, for hun koser seg virkelig når hun øver, og er virkelig stolt og lykkelig når hun får det til. Skal nok motivere henne til å fortsette med dette :)




Hun var også litt opptatt av en kjendis som var der, en av Ylvis-brødrene fulgte datteren sin på ball. Hun syns det var spesielt å se en ekte kjendis, og se at han også var et vanlig menneske. Hun har sett mange kjendiser, både lokale og internasjonale, men dette var annerledes. Denne gang var det i en situasjon der kjendisen var der som pappa og ikke en kjendis. Var andre kjendiser der også, men det var i jobbsammenheng. Tom Erik (som hun har fulgt nøye) og Nadja fra "Skal vi danse" dukket også opp, og svingte seg litt på parketten før de forsvant igjen. Men tror likevel det var Ylvis-kjendisen som hun husker best fra denne kvelden.



Hun har virkelig kost seg i kveld, og danset lykkelig i regnet på vei tilbake til bilen. Da visste jeg at hun hadde hatt en fantastisk kveld. Hun var veldig avslappet i kveld og følte seg så vakker som enhver mor ønsker at barna skal føle seg.

Pinnekjøtt

Det ble pinnekjøtt-middag i år også. Mmmmmasse pinnekjøtt:) Vi har idag hatt besøk av gode venner, og vi har kost oss alle sammen. Er så koselig å ha huset fullt av og til, høre at det er masse prat. Liker å sitte rundt bordet og prate med gode venner. Så det blir nok ikke siste gang jeg inviterer mange til middag... )

Julestemning

Nå har vi spilt julemusikk, drukket julebrus og bakt pepperkaker. Har tilogmed ryddet og kastet en del, og det begynner å bli bedre her i heimen. Begynner å glede meg til jul og pinnekjøtt. Masse pinnekjøtt... :)

Let it snow, let it snow, let it snow

Har kommet litt snø de siste dagene, akkurat nok til at man begynner å komme i julestemning. Igår var det bare litt, men snøflakene var akkurat så store at jeg begynte å smile når jeg kikket ut vinduet og opp mot himmelen. Syns det er så koselig å se de søte små snøflakene når de daler sakte mot bakken for så å se at de sammen med millioner av andre snøflak dekker bakken med et hvitt teppe. Alt ser så rent ut, som en ny begynnelse. Et snøflak alene smelter og forsvinner når det treffer bakken, men sammen med andre så kan det forvandle alt.

Da vi våknet i dag så hadde det virkelig kommet millioner av snøflak. Bakken var dekket av et hvitt teppe, og snuppa var i ekstase. Hun skulle gjøre seg klar til å gå til skolen, og ville selvsagt ha med seg akebrett. Det er det samme hvert år når snøen kommer, barna smiler og er glad og koser seg ute. Snømenn, snøengler, snøballkriger, spor i snøen... *Sukk* Husker selv hvor koselig det var å leke i den nye urørte snøen og lage mine egne spor...

Rent-a-nerd...

Har hatt en del problemer med min stasjonære pc en stund, har ikke kommet på nett. Frustrasjonen har til tider vært svært stor, og i august så endte jeg opp med å kjøpe en ny bærbar pc. Det var en ganske rimelig maskin jeg kjøpte. Var ment som en "ekstramaskin" nå som Margrethe er begynt å bruke internet mer, kan jo kanskje forvente en datakræsj en gang i blant nå i de nærmeste årene...

Men nå har jeg altså fått orden på den stasjonære. Jeg har vært i kontakt med litt forskjellige, og mange har forsøkt å hjelpe uten at maskinen har blitt helt frisk. Så for 2 dager siden sendte jeg ut forespørsler til et par firma som driver med andre folks dataproblemer på kveldstid. Fikk tilbakemelding fra www.lei-en-nerd.no, en bedrift der de ansatte faktisk kommer hjem og fikser, og det syns jeg var en så genial løsning at jeg bestemte meg for å prøve. Prisen var grei og leveringstiden enda bedre, men navnet i seg selv var jo egentlig grunn god nok til å prøve... Og for de som lurer, ja han passet til jobben sin :)

Ja til større klesskap!

Har nå ryddet i snuppa sine klær. Har lagt vekk det som er for lite og prøvd å organisere resten på en oversiktelig måte. Vil ikke si at hun har for mye klær, vil heller påstå at skapene vi har her til lands som oftest er lite praktiske. Det jeg savner mest er nok muligheten å henge opp mer klær, ikke bare jakker og kjoler men også t-skjorter og gensere, skjorter og skjørt. Savner mitt walk-in-closet fra California, der kunne jeg henge opp alt mulig...

Merker også at snuppa har blitt litt større, ikke bare når det gjelder størrelsen på klærne men på hvilke klær og farger hun foretrekker. Før så var var det rosa som var det store. Det kunne ikke være rosa nok! Nå foretrekker hun rødt, og klærne kan gjerne være litt mer tøffe og litt mindre søte. Hun kan være en skikkelig rocke-jente ene dagen og en fint pyntet ung dame neste dag. Hun viser større interesse for klær og sminke, og noen dager liker å bruke tid på å pynte seg. Det er en naturlig forandring i henne som jeg er virkelig glad for å se. Hun passer inn i de fleste situasjoner, og føler seg så komfortabel med seg selv som en 9 år gammel jente kan være. Hun er lett å omgås med og er stort sett smilende og blid. Hun er følsom, og det er nok noe som kan være vanskelig for henne i perioder, men jeg mener at det er en av grunnene til at hun er så fantastisk som hun er.

Var egentlig skapplass jeg hadde tenkt å skrive om i dag, men som mor så er jeg (sammen med mange andre) ekspert på å la ethvert tema ende med å snakke om barna... Men jeg har altså veldig lyst på større og bedre skapplass en dag...

Sjokolade

Tror jeg sliter litt med sjokolade-abstinenser akkurat nå. Har spist en del den siste uken, men nå er det dessverre tomt i skapet mitt. Ikke sjokoladebiter, ikke kake, ikke engang sjokolade-pålegg... Eneste stedet jeg har sjokolade er på handlelisten min... *Sukk*

Snuppas første matteprøve

Var på skolen til snuppa i går for å hente henne, og fikk en kort samtale med læreren hennes. Elevene hadde hatt sin første matteprøve dagen før og holdt på å motta resultatene fra denne. Snuppa hadde hatt gym i siste time og var fremdeles i garderoben, så læreren kom bort til meg med resultatet og sa at jeg måtte skryte masse av henne. Hun hadde, som eneste elev, alt rett! Jeg var selvsagt så stolt! Passet på å gjøre som han sa, skrøt av henne og snakket litt om den gode følelsen hun nå hadde som følge av det gode resultatet. Hun strålte og var så stolt selv. Passet også på å gi henne en belønning jeg følte passet, så vi bakte SJOKOLADEKAKE. Hun syns det var stor stas at det ble bakt kake fordi hun hadde gjordt det bra på skolen, og jeg skal huske å minne henne på dette når hun sliter med skolearbeidet senere. Håper det kan være en liten motivasjon.

Jentetur til Oslo

Igår var frøken og jeg på jentetur til Oslo. Vi hadde billetter til "High School Musical - The Ice Tour" i Oslo Spectrum på formiddagen, og hadde satt av hele dagen til "mor og datter-kos". Det ble en veldig fin tur, og vi koste oss masse begge to.

Dagen begynte kl 06.00, og vi dro hjemmefra allerede ca 06.20. Vi hadde bestilt fly til Oslo, fant ut at det var det enkleste og raskeste selv om ingen av oss er særlig glad i å fly. Var glad for at jeg ikke hadde bestilt togbilletter fra Bergen, for der hadde det vært en del problemer og forsinkelser i noen dager grunnet en brann. Var greit å slippe å være bekymret for hvordan slike problemer kunne ødelegge turen vår...

Nå er hverken frøken eller jeg særlig glad i å fly, vi er ganske skeptisk begge to faktisk. Det er fryktelig lite kjekt i det flyet skal bortover rullebanen og opp i luften, og det verste er at vi ikke kan bruke iPod i den perioden for å roe ned nervene. Frøken pleier å tviholde seg i setet, og kjemper med å holde tårene borte. Det pleier å bli mye bedre etter de har slått av lysene for setebeltet og hun finner frem iPod eller NintendoDS, og når flyet skal lande så er ubehaget glemt. Jeg er ganske lik som henne i slike situasjoner, men når hun sitter ved siden av meg på flyet så er mine redsler byttet ut med omsorg for henne. Det er en fantastisk følelse å kjenne at jeg klarer å sette mine føleleser/redsler til side fordi andre sine er viktigere enn mine. Skulle ønske jeg hadde vært like flink i andre situasjoner også, kan ha litt for kort lunte innimellom...

Men tilbake til Oslo-turen... (jeg er utrolig flink til å vandre vekk fra et tema og over på et annet...) Flyturen gikk greit, og vi brukte god tid på å dra inn til Oslo fra Gardermoen. Var innom noen kiosker og butikker for å bruke litt tid før vi snudde nesen mot Spectrum. Og uansett hvor vi snudde oss så var det jenter i passende alder på tur med voksne, og på vei mot samme mål som oss. Jeg var litt redd for at vi skulle være litt tidlig ute, for den siste tiden mens man venter på noe spennende kan være fryktelig lang... Men da vi kom innenfor døren ble vi møtt av en helt ny "problemstilling". Uansett hvor vi snudde oss så var det salgsboder. Og spørsmålet var da; hvor begynner vi og hvilken kø er kortest? Tror jeg brukte langt over 500 kroner på diverse effekter til snuppa (jeg er også kjent som en impuls-shopper, handler først - tenker etterpå). Hun fant seg noen ting hun ville ha, og jeg betalte. Kjøpte smykke (samme som Troy gir til Gabriella i HSM2, *sukk*), cheerleader-dusker (selvsagt!), veske, program, aktivitetshefte og popcorn. Og i pausen kjøpte vi også et litt stilig glass med noe som lignet slush til svimlende 120 kroner(!!!!!), og både snuppa og de jentene som satt rundt henne endte opp med å tømme innholdet ut fordi de ikke likte det... Lurer på hvor mye penger som blir lagt igjen ved en sånn forestilling...

Jeg er jo helt klart Disney-tilhenger, og mener at det meste som kommer derfra er bra. Det meste de leverer er bra kvalitet, og dette var ikke noe unntak. Vi likte showet veldig godt, og syns de som fremførte gjorde en veldig bra jobb. Effektene var bra, historien var kjent (med noen små endringer som gjorde at det også føltes litt nytt) og alle var ganske samstemte. Satt igjen med en følelse av at dette var Disney-kvalitet, og gikk glad og fornøyd (og nesten blakk) derfra.

Etterpå traff vi en av mine venninner fra ungdomstiden, som også hadde vært på showet med sin datter, og gikk ut og spiste sammen. Hadde noen koselige timer sammen med dem før vi dro tilbake til togstasjonen og gjorde oss klar til hjemreisen. Problemene ved Bergensbanen var heldigvis blitt ordnet, og vi kunne ta toget helt tilbake til Bergen. Vi hadde billetter i familievognen, og der vi satt så var ca halvparten kommet fra samme show som oss. Etter masse løping frem og tilbake mellom vår plass og vognen etter oss (hvor vi tilfeldigvis traff et vennepar) fant snuppa endelig noen på sin egen alder å være med når det var ca 2 timer igjen til Bergen. Hennes nye venninner skulle av på Voss, og når frøken endelig satte seg ned var hun så utslitt at hun sovnet.

Kan trygt si at vi hadde en vellykket tur til Oslo, og selv om jeg føler at jeg brukte mer penger enn jeg skulle ønske så angrer jeg ikke. Jeg tror det er viktig for snuppa å få være med på ting som hun interesserer seg for. Liker å tro at hun føler seg verdsatt når vi sammen finner på slike ting innimellom, og at hun føler seg viktig og prioritert. Selv så er jeg utrolig glad for muligheten jeg har til å ta henne med på ting, og liker å reise litt vekk med henne. Jeg har også som mål denne høsten/vinteren å ta henne med på litt mer aktiviteter lokalt, og få henne til å føle seg verdsatt og prioritert på en litt mer økonomisk måte. Tror det skal gå veldig bra...

Bøker

Var en tur i by'n i dag og bare måtte innom bokhandelen på Galleriet. Det var så mange bøker der, var nesten som å komme til bok-himmelen! Fant massevis av bøker som jeg hadde lyst å kjøpe og lese. Så mange bøker, men ikke nok tid... Skjønner egentlig ikke hva som har skjedd, for jeg har aldri vært kjent for å være en lesehest... Nå håper jeg bare at jeg klarer å lese ferdig "Valgets kval" innen fredag kveld, slik at jeg kan ta med meg en ny bok på turen til Oslo lørdag. Snuppa og jeg skal ta fly til Oslo for å se High School Musical - Disney On Ice og tog hjem igjen, masse tid til å lese... :)

Sydenferie...

Har nå endelig vært på min første sydenferie, og den ble ikke helt som forventet. Når folk snakker om den type ferie så snakker de gjerne om masse sol og bading, innkjøp av billige klær og inntak av gode måltider. Vel, min erfaring var enda litt mer enn det. Været var nydelig og bassenget var fantastisk. Klærne var billige og maten var god (stort sett).

Men vi tilbrakte store deler av ferien vår på Özel Bilgi Hastanesi, et av de mange lokale sykehusene, for å behandle snuppa sine nyreproblemer. Må ærlig innrømme at jeg ikke er 100% sikker på om det var nyrebekkenbetennelse, for kommunikasjonen gikk ikke alltid så greit... Legene og sykepleierne der snakket ikke engelsk (eller norsk), men det var en tolk som fulgte legen på rundene sine. Det gikk stort sett greit, men det var ikke alle ord som hverken de eller jeg kunne.

Vi ankom Antalya, Tyrkia tidlig tidlig torsdag 4. september (ca kl 01.00) og ble kjørt til hotellet i buss. Da vi våknet torsdag morgen var det tydelig at snuppa ikke var helt i form. Vi tilbrakte noen timer ved bassenget før vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellrommet for å sove litt mer siden vi ikke fikk særlig mye søvn natten i forveien. Vi prøvde det vi kunne for å få henne tilbake til den vanlige gode formen, men etter oppkast natt til fredag bestemte vi oss å besøke legen etter frokost. Og der bar det videre til sykehuset samme dag. Heldigvis har jeg reiseforsikring som dekket alle utgifter i forbindelse med lege og sykehus, men den kunne ikke dekke frustrasjonen jeg følte da vi måtte tilbringe fredag, lørdag, søndag og deler av mandag på et sykehus (der vi knapt fikk vite hva som feilte henne eller hvor lenge vi måtte være der) og ikke ved bassenget.

Vi fikk iallefall en noelunde normal feriedag tirsdagen. Da fikk vi våkne på hotellrommet, bade og spise på hotellet + at vi fikk shoppe litt. Kjøpte de "obligatoriske" kopier av merkeklær og et par andre småting. Måtte bl.a. kjøpe en ny bag, for den vi hadde med oss hjemmefra tålte ikke flyturen med Pegasus Airlines. Den var helt åpen da vi hentet den på flyplassen i Antalya, men utrolig nok så virket det som om vi ikke hadde mistet en ting. Var litt kjedelig å se rett inn på plaster og undertøy, sko og kjoler uten å kunne lukke bagen.

Vi fikk også mulighet å ta noen bilder mens vi var der, en måte å forevige at vi faktisk hadde vært på ferie. Hotellet hadde fotografer som jobbet der, og som tok bilder både tidlig og sent etter gjestenes ønsker. Vi tok bilder før middag om kvelden. Var et håp om å få med solnedgangen på stranden, men solen følte kanskje at den hadde vært fremme lenge nok for den gjemte seg bak noen skyer...




Om kvelden tirsdag 9. september pakket vi kofferten og den nye bagen, og kvittet oss med det vi ikke fikk plass til. Den nye bagen mye mindre enn den gamle, så vi måtte prioritere hva vi skulle ha med oss hjem igjen... Vi skulle jo hjem og der er det jo ikke bruk for solkrem, eller sommerklær for snuppa som mest sansynlig er for små neste sommer. Så vi kastet masse. Etter vi hadde pakket ferdig og sjekket ut av rommet vårt, plasserte vi koffertene utenfor hotellet og var klar til å bli hentet av bussen som skulle ta oss til flyplassen igjen.

Men (for det er jo selvsagt et men her...) da jeg sjekket mobilen min ca 30 minutter før avreise fra hotellet fant jeg en melding fra mitt kjære forsikringsselskap hjemme i Norge..... Vi fikk ikke reise hjem... Forsikringsselskapet mente at nyrene til snuppa ikke var friske nok til å tåle flyturen, og anbefalte oss å bli igjen i Tyrkia til fredagen den 12. september. Det var en nyhet som var svært vanskelig å svelge for både snuppa og meg.

Vi kontaktet reiselederene ved hotellet og de skaffet nytt overnattingssted for oss de resterende dagene vi måtte være der. Snuppa og jeg valgte å reise på en utflukt denne onsdagen mens reiselederne jobbet med å finne nytt hotell til oss. Vi hadde ikke så lyst å sitte på hotellet og være trist når vi helst ville dra hjem... Vi endte opp på et mindre hotell som ikke var så skjermet som det store luksus-hotellet vi hadde bodd på. Her var det 2 mindre bassenger på området, men de lå dessverre i skyggen mesteparten av dagen så vannet var veldig kaldt. Det var også en koselig liten restaurant ved siden av hotellet (halvveis over det ene bassenget) som serverte mange typisk tyrkiske retter. Så vi tilbrakte torsdagen med at snuppa badet litt (mens jeg leste i boken som jeg hadde med + snakket med forsikringsselskap på telefon) og hun bestemte seg for at hun ville ha noen "syden-fletter" i håret sitt før vi skulle reise hjem.

Det var koselig å få oppleve litt mer av Tyrkia slik som det er utenfor de store charter-hotellene. Så selv om jeg følte at det hadde vært en tur som tappet meg for krefter så var det deilig å se litt "ordentlig" Tyrkia. Men jeg tror jeg har sett nok av det landet og velger nok heller Spania, Portugal, Hellas eller Italia neste gang. :)

Leserglede

Nå har jeg vært skikkelig asosial de siste dagene, har nesten buret meg inne for å kunne lese i fred. Er skjelden jeg finner bøker som fengsler meg på denne måten, men Señor Peregrino av Cecilia Samartin var noe av det beste jeg har lest på norsk. Jeg må også rose de som har oversatt boken for jeg visste ikke at det norske språket kunne være så fortryllende. Kan hende at dette ikke er uvanlig og at jeg bare har lest "feil" bøker tidligere, men denne fenget meg nesten allerede fra første side.

Beskrivelsen av bildene i boken var det jeg likte best, bruken av ord som fikk meg til å føle at forfatteren virkelig setter pris på det vakre som naturen har å gi oss. Detaljene var beskrevet på en god måte som fikk meg til å nesten se bildene, kjenne luktene og føle det som hovedpersonene i boken følte.

Det var også et avsnitt et stykke ut i boken der en av karakterene snakker om kaffe, og det var nesten som om jeg hadde lyst å skynde meg til nærmeste kaffe-bar for å finne meg noe å drikke... "Folk som ikke drikker kaffe, er svake og dumme i hodet. De har ingen meninger om noen ting, og hvis de har det, er de redd for å formulere dem i ord og si dem høyt". Kanskje det er håp for meg likevel, kanskje kaffe hjelper...?

Dette var en bok som jeg måtte skynde meg å lese ferdig, for det er ikke en bok jeg hadde klart å konsentrere meg om i ferien. Anbefales :)


Tarnished Beauty: A Novel by Cecilia Samartin

My review

rating: 5 of 5 stars



View all my reviews.

Snart ferie!

Nå holder vi på å gjøre oss klar til vår første syden-ferie. Vi reiser om 5 dager og begynner så smått og tenke på hva vi skal ha med oss. Må f.eks passe på at vi har pass, badetøy, medisiner og plaster, sko, penger, solkrem og ellers andre ting som er vanlig å ha med. Siden jeg ikke er særlig bereist og aldri har vært i syden før så er det fare for at jeg pakker for mye... Pleier vel egentlig alltid å pakke for mye uansett hva og hvor jeg skal, for man vet jo aldri hva man tenger......

Lesestoff må man alltid ha med, så jeg pakker nok med meg en bok eller to. Nå er jeg ikke akkurat kjent for å lese særlig mye, men dersom jeg ikke har med meg lesestoff så kommer jeg garantert til å savne det. Så jeg tar med meg 2 bøker bare sånn i tilfelle. Og kjøper sikkert et blad eller to på flyplassen også...

Kom akkurat på at jeg må kjøpe et ekstra minnekort til kameraet, regner med det kommer til å bli tatt en del bilder iløpet av turen. Jeg har et minnekort på 2 GB men det kommer kanskje ikke til å være nok, så jeg "safer" med å kjøpe ett til. Får tross alt ikke mulighet til å tømme kameraet for bilder iløpet av turen, og da er det greit å ha ekstra "film".

Kofferten står klar nede i boden, og de fleste klærene er allerede rene. Kommer sikkert til å vaske noen flere maskiner før vi reiser, så jeg har ikke begynt å tenke på hva vi skal ha med enda. Men idag så tenker jeg at vi iallefall skal veksle inn litt penger og kjøpe nytt minnekort. Kan vel begynne med noen forberedelser allerede i dag...

Vikar / fast ansatt

I april i år sa jeg opp jobben min som fast ansatt hos Glitnir Privatøkonomi for å gå over som vikar hos Vital Forsikring. Mange mente det var litt risikabelt å gå fra en fast stilling, men jeg har ikke angret på valget og var ikke nervøs for å gå fra fast til vikariat. Jeg vet at mange er ansatt som vikar i mange år uten å bli fast ansatt, og var forberedt på at det også kunne gjelde meg. Dessuten så har det vært et usikkert marked innenfor finans så jeg følte meg ikke særlig trygg der selv om jeg var fast ansatt. Jeg følte meg passe trygg på meg selv i min nye jobb og følte jeg passet bra inn sammen med de andre på avdelingen, og da det ble utlyst noen ledige stillinger på mitt team for noen måneder siden ble jeg ble (sammen med de andre vikarene) anbefalt å søke.

Nå er ikke jeg en som pleier å gjøre det bra på intervju, pleier faktisk å gjøre det skikkelig dårlig, så dårlig at jeg alltid er sikker på at jeg ikke får jobben. For dersom jeg får jobben med et så dårlig intervju så lurer jeg alltid på hvordan det har gått med de andre som også søker... Dette intervjuet var intet unntak, det gikk dårlig! Mange ganger så lurer jeg på hva de på andre siden av rommet ser etter, lurer på hva hva de tenker og hva de ønsker. Men det eneste jeg kan gjøre fra mitt sted er å prøve å være meg selv og vise hva jeg kan tilby. Jeg pleier ikke å bli særlig nervøs i forkant, men jeg blir lett stresset når jeg sitter i intervjuet og da går det dårlig. For jeg jobber ikke særlig bra under stress, da roter jeg fælt... Men utrolig nok så fikk jeg jobben. Jeg fikk tilbud om fast ansettelse for to dager siden, og var rask til å svare ja. Jeg ble selvsagt veldig glad og ovverasket over tilbudet, og samtidig litt trist på vegne av en kollega og venninne som dessverre ikke fikk samme tilbud denne gang.

Det er fasinerende til tider å se hvordan verden fungerer, hvordan biter faller på plass akkurat der de skal være. I mars i år slapp jeg ut en liten tanke med et ønske å en dag jobbe hos Vital selv om jeg visste svært lite om hvordan det ville være. Jeg hadde bare en god følelse når jeg tenkte på Vital, og følte meg nesten hjemme. Det var veldig rart, men jeg kan ikke forklare det på en bedre måte. Noen dager etter jeg hadde sluppet løs disse ordene og denne tanken så fikk jeg en mail med spørsmål om jeg ville være interessert i å søke på en ledig stilling der. Jeg gjorde selvsagt et dårlig intervju, men jeg fikk jobben likevel. Fordi det var akkurat der jeg skulle være. Så om litt over en måned, nærmere bestemt 1. oktober, starter jeg som fast ansatt hos Vital Forsikring. Regner ikke med at jeg kommer til å søke jobb annet sted på mange år :)

Å være mor...

Jeg har lenge sagt at det ikke er noe som er bedre enn det å være mor. Det å få bære frem et barn og få beskytte å elske noe så fantastisk som et barn er vidunderlig. Det finnes ikke store nok ord for hvor fantastisk det er, og jeg føler meg beæret som har fått muligheten å bli velsignet med et slikt kall. Jeg har en fantastisk datter og jeg elsker henne så utrolig høyt. Når jeg ser tilbake på livet før hun ble født så er det nesten som et annet liv, et som jeg er glad for å ha lagt bak meg.

Jeg er heldig som har snuppa i mitt liv, men det er ikke alle som er like heldige. Ikke alle blir velsignet med muligheten å bære frem et barn. Ikke alle får oppleve å være mor eller far. Det er også en del som bærer frem barn, men av forskjellige årsaker ikke får se dem vokse opp. Noen barn blir syke og dør, mens andre vokser opp hos andre enn sine foreldre. Mitt hjerte blør for dem som ikke får se sine egne barn vokse opp, og mitt hjerte fryder seg for dem som blir velsignet med adoptivbarn. Snuppa har en tante og onkel som har prøvd å få barn i mange år, og som også har søkt om adopsjon. Jeg har ofte tenkt på hvor urettferdig det er med tanke på alle som tar abort, og så på alle som virkelig ønsker seg barn men ikke kan få. Og så på alle som ønsker å adoptere barn, mens det er millioner av barn rundt omkring i verden som trenger adoptivforeldre men aldri får det på grunn av politikk og byråkrati.

Men lykken smilte til noen som ventet i vår omgangskrets denne gang. For noen uker siden fikk snuppa møte sin nye fetter som ble hentet fra Sør Amerika. Han er en fryd for øyet, og han har fått den ære å gjøre en ordinær dame og mann om til mamma og pappa. Det har vært mange hjerter som har gledet seg med de nybakte foreldrene og vi er takknemlige for at de endelig har fått denne rollen i livet som de så lenge har ønsket seg, og for at den nye lille nordmannen endelig fått seg nye foreldre. Jeg er takknemlig for alle som har gjort det mulig for denne adopsjonen å bli gjennomført, og spesielt til den biologiske moren som ofret det beste hun hadde slik at dette barnløse paret endelig kunne bli mamma og pappa. Hun har gitt dem den største gaven i livet!

På nett igjen

Nå har jeg vært uten internett hjemme i over en måned og merket at abstinensene var blitt ganske kraftige. Har selvsagt internett på jobben, men der er det sperre for bl.a. hotmail, gmail, facebook og andre nettsteder man ofte bruker for å kommunisere med venner og kjente. Er dessuten vanskelig å sjekke så enkle ting som været, lokale nyheter, timeregistrering, nettbank og dagens kino- eller tvprogram hjemme uten å komme på nett...

Borettslaget holder på å legge fiber inn i alle leilighetene (www.bkk.no/altibox) og det kommer nok til å bli veldig bra... Dersom de noen gang kommer til å bli ferdig da... Skulle egentlig være ferdig til midten av juni, så optimisten meg sa opp min tidligere internettleverandør fra 1. juli. DET var ikke så veldig smart gjort. Ifølge BKK så virket min oppkobling som den skal fra tirsdag 29. juli, mens den ikke virker på noen av pc'ene våre. Så jeg surfer for tiden gjennom noen andre sine usikrede nettverk... Så takk til alle dere som ikke sikrer nettverkene, hadde det ikke vært for dere så hadde jeg fremdeles hatt abstinenser :)

Det er på tide no....

Det er vel på tide at jeg også får meg en blogg, "alle" har det jo nå for tiden... Ser at alle er veldig forskjellige, og jeg syns det er greit å få noen tips. Må prøve meg litt frem og kommer sikkert til å gjøre noen små feil innimellom, men regner ikke med de vil være særlig alvorlige...