Leserglede

Nå har jeg vært skikkelig asosial de siste dagene, har nesten buret meg inne for å kunne lese i fred. Er skjelden jeg finner bøker som fengsler meg på denne måten, men Señor Peregrino av Cecilia Samartin var noe av det beste jeg har lest på norsk. Jeg må også rose de som har oversatt boken for jeg visste ikke at det norske språket kunne være så fortryllende. Kan hende at dette ikke er uvanlig og at jeg bare har lest "feil" bøker tidligere, men denne fenget meg nesten allerede fra første side.

Beskrivelsen av bildene i boken var det jeg likte best, bruken av ord som fikk meg til å føle at forfatteren virkelig setter pris på det vakre som naturen har å gi oss. Detaljene var beskrevet på en god måte som fikk meg til å nesten se bildene, kjenne luktene og føle det som hovedpersonene i boken følte.

Det var også et avsnitt et stykke ut i boken der en av karakterene snakker om kaffe, og det var nesten som om jeg hadde lyst å skynde meg til nærmeste kaffe-bar for å finne meg noe å drikke... "Folk som ikke drikker kaffe, er svake og dumme i hodet. De har ingen meninger om noen ting, og hvis de har det, er de redd for å formulere dem i ord og si dem høyt". Kanskje det er håp for meg likevel, kanskje kaffe hjelper...?

Dette var en bok som jeg måtte skynde meg å lese ferdig, for det er ikke en bok jeg hadde klart å konsentrere meg om i ferien. Anbefales :)


Tarnished Beauty: A Novel by Cecilia Samartin

My review

rating: 5 of 5 stars



View all my reviews.

Snart ferie!

Nå holder vi på å gjøre oss klar til vår første syden-ferie. Vi reiser om 5 dager og begynner så smått og tenke på hva vi skal ha med oss. Må f.eks passe på at vi har pass, badetøy, medisiner og plaster, sko, penger, solkrem og ellers andre ting som er vanlig å ha med. Siden jeg ikke er særlig bereist og aldri har vært i syden før så er det fare for at jeg pakker for mye... Pleier vel egentlig alltid å pakke for mye uansett hva og hvor jeg skal, for man vet jo aldri hva man tenger......

Lesestoff må man alltid ha med, så jeg pakker nok med meg en bok eller to. Nå er jeg ikke akkurat kjent for å lese særlig mye, men dersom jeg ikke har med meg lesestoff så kommer jeg garantert til å savne det. Så jeg tar med meg 2 bøker bare sånn i tilfelle. Og kjøper sikkert et blad eller to på flyplassen også...

Kom akkurat på at jeg må kjøpe et ekstra minnekort til kameraet, regner med det kommer til å bli tatt en del bilder iløpet av turen. Jeg har et minnekort på 2 GB men det kommer kanskje ikke til å være nok, så jeg "safer" med å kjøpe ett til. Får tross alt ikke mulighet til å tømme kameraet for bilder iløpet av turen, og da er det greit å ha ekstra "film".

Kofferten står klar nede i boden, og de fleste klærene er allerede rene. Kommer sikkert til å vaske noen flere maskiner før vi reiser, så jeg har ikke begynt å tenke på hva vi skal ha med enda. Men idag så tenker jeg at vi iallefall skal veksle inn litt penger og kjøpe nytt minnekort. Kan vel begynne med noen forberedelser allerede i dag...

Vikar / fast ansatt

I april i år sa jeg opp jobben min som fast ansatt hos Glitnir Privatøkonomi for å gå over som vikar hos Vital Forsikring. Mange mente det var litt risikabelt å gå fra en fast stilling, men jeg har ikke angret på valget og var ikke nervøs for å gå fra fast til vikariat. Jeg vet at mange er ansatt som vikar i mange år uten å bli fast ansatt, og var forberedt på at det også kunne gjelde meg. Dessuten så har det vært et usikkert marked innenfor finans så jeg følte meg ikke særlig trygg der selv om jeg var fast ansatt. Jeg følte meg passe trygg på meg selv i min nye jobb og følte jeg passet bra inn sammen med de andre på avdelingen, og da det ble utlyst noen ledige stillinger på mitt team for noen måneder siden ble jeg ble (sammen med de andre vikarene) anbefalt å søke.

Nå er ikke jeg en som pleier å gjøre det bra på intervju, pleier faktisk å gjøre det skikkelig dårlig, så dårlig at jeg alltid er sikker på at jeg ikke får jobben. For dersom jeg får jobben med et så dårlig intervju så lurer jeg alltid på hvordan det har gått med de andre som også søker... Dette intervjuet var intet unntak, det gikk dårlig! Mange ganger så lurer jeg på hva de på andre siden av rommet ser etter, lurer på hva hva de tenker og hva de ønsker. Men det eneste jeg kan gjøre fra mitt sted er å prøve å være meg selv og vise hva jeg kan tilby. Jeg pleier ikke å bli særlig nervøs i forkant, men jeg blir lett stresset når jeg sitter i intervjuet og da går det dårlig. For jeg jobber ikke særlig bra under stress, da roter jeg fælt... Men utrolig nok så fikk jeg jobben. Jeg fikk tilbud om fast ansettelse for to dager siden, og var rask til å svare ja. Jeg ble selvsagt veldig glad og ovverasket over tilbudet, og samtidig litt trist på vegne av en kollega og venninne som dessverre ikke fikk samme tilbud denne gang.

Det er fasinerende til tider å se hvordan verden fungerer, hvordan biter faller på plass akkurat der de skal være. I mars i år slapp jeg ut en liten tanke med et ønske å en dag jobbe hos Vital selv om jeg visste svært lite om hvordan det ville være. Jeg hadde bare en god følelse når jeg tenkte på Vital, og følte meg nesten hjemme. Det var veldig rart, men jeg kan ikke forklare det på en bedre måte. Noen dager etter jeg hadde sluppet løs disse ordene og denne tanken så fikk jeg en mail med spørsmål om jeg ville være interessert i å søke på en ledig stilling der. Jeg gjorde selvsagt et dårlig intervju, men jeg fikk jobben likevel. Fordi det var akkurat der jeg skulle være. Så om litt over en måned, nærmere bestemt 1. oktober, starter jeg som fast ansatt hos Vital Forsikring. Regner ikke med at jeg kommer til å søke jobb annet sted på mange år :)

Å være mor...

Jeg har lenge sagt at det ikke er noe som er bedre enn det å være mor. Det å få bære frem et barn og få beskytte å elske noe så fantastisk som et barn er vidunderlig. Det finnes ikke store nok ord for hvor fantastisk det er, og jeg føler meg beæret som har fått muligheten å bli velsignet med et slikt kall. Jeg har en fantastisk datter og jeg elsker henne så utrolig høyt. Når jeg ser tilbake på livet før hun ble født så er det nesten som et annet liv, et som jeg er glad for å ha lagt bak meg.

Jeg er heldig som har snuppa i mitt liv, men det er ikke alle som er like heldige. Ikke alle blir velsignet med muligheten å bære frem et barn. Ikke alle får oppleve å være mor eller far. Det er også en del som bærer frem barn, men av forskjellige årsaker ikke får se dem vokse opp. Noen barn blir syke og dør, mens andre vokser opp hos andre enn sine foreldre. Mitt hjerte blør for dem som ikke får se sine egne barn vokse opp, og mitt hjerte fryder seg for dem som blir velsignet med adoptivbarn. Snuppa har en tante og onkel som har prøvd å få barn i mange år, og som også har søkt om adopsjon. Jeg har ofte tenkt på hvor urettferdig det er med tanke på alle som tar abort, og så på alle som virkelig ønsker seg barn men ikke kan få. Og så på alle som ønsker å adoptere barn, mens det er millioner av barn rundt omkring i verden som trenger adoptivforeldre men aldri får det på grunn av politikk og byråkrati.

Men lykken smilte til noen som ventet i vår omgangskrets denne gang. For noen uker siden fikk snuppa møte sin nye fetter som ble hentet fra Sør Amerika. Han er en fryd for øyet, og han har fått den ære å gjøre en ordinær dame og mann om til mamma og pappa. Det har vært mange hjerter som har gledet seg med de nybakte foreldrene og vi er takknemlige for at de endelig har fått denne rollen i livet som de så lenge har ønsket seg, og for at den nye lille nordmannen endelig fått seg nye foreldre. Jeg er takknemlig for alle som har gjort det mulig for denne adopsjonen å bli gjennomført, og spesielt til den biologiske moren som ofret det beste hun hadde slik at dette barnløse paret endelig kunne bli mamma og pappa. Hun har gitt dem den største gaven i livet!

På nett igjen

Nå har jeg vært uten internett hjemme i over en måned og merket at abstinensene var blitt ganske kraftige. Har selvsagt internett på jobben, men der er det sperre for bl.a. hotmail, gmail, facebook og andre nettsteder man ofte bruker for å kommunisere med venner og kjente. Er dessuten vanskelig å sjekke så enkle ting som været, lokale nyheter, timeregistrering, nettbank og dagens kino- eller tvprogram hjemme uten å komme på nett...

Borettslaget holder på å legge fiber inn i alle leilighetene (www.bkk.no/altibox) og det kommer nok til å bli veldig bra... Dersom de noen gang kommer til å bli ferdig da... Skulle egentlig være ferdig til midten av juni, så optimisten meg sa opp min tidligere internettleverandør fra 1. juli. DET var ikke så veldig smart gjort. Ifølge BKK så virket min oppkobling som den skal fra tirsdag 29. juli, mens den ikke virker på noen av pc'ene våre. Så jeg surfer for tiden gjennom noen andre sine usikrede nettverk... Så takk til alle dere som ikke sikrer nettverkene, hadde det ikke vært for dere så hadde jeg fremdeles hatt abstinenser :)