Stoltzen

Idag har jeg (sammen med Kristin fra jobben) endelig tatt turen opp Stoltzekleiven. Var 35 minutter og 16 sekunder med pusting og pesing fra min side, inkludert noen pauser underveis for å klare å samle meg litt igjen. Var ganske tungt å gå oppover, men den fantastiske utsikten som møtte oss på toppen gjorde alt slitet verd det. Skulle ønske jeg hadde tatt med meg kamera på turen... Vel, det betyr bare at jeg må ta turen igjen en annen dag det er like fint vær, og selvsagt huske å ta med kameraet....... Målet er å bruke under 20 minutter på turen opp Stoltzen, og jeg må nok gå mange ganger for å klare å komme i god nok form til å nå det målet.

Turen ned igjen var ikke noe særlig lettere. Trappene er smale både den ene og den andre veien, og når det er mange som skal opp de samme trappene som jeg skal ned så kan det bli litt trangt om saligheten. Det var litt deilig å gå ned og høre alle som pustet og peste på samme måte som jeg hadde gjort, følte meg ikke i SÅ dårlig form da... Men det ene kneet mitt var ikke så begeistret for turen ned igjen, så jeg er på jakt etter alternative veier å gå. Kommer sikkert til å ha vondt i noen dager...

Etter fjellturen så tok Kristin og jeg en liten kjøretur i den fine bilen hennes. Jeg fikk kjøre:) Bilen hennes (en BMW) er ganske god å kjøre, og veldig annerledes fra den jeg er vant med. Nå er jeg glad i å kjøre min egen bil også, men den er for tiden "sykemeldt". Har dårlige bremser og slitt bærekule, og førstnevnte gjør at jeg ikke bør kjøre den særlig mye før den er fikset... Men bilen til Kristin var det betydelig mer futt i.

Stoppet også for å kjøpe noen utrolig gode vårruller på en vietnamesisk restaurant like nedenfor Fløybanens nedre stasjon. Kommer nok til å stikke innom der ved en annen anledning også :) Anbefales!