Flørting og sånn...

Jaja, så er det på'an igjen... På tide å få seg nye venner, en kjæreste, et liv... Noen som har noen gode ideer på hvor jeg bør begynne?

Har heldigvis venner, men av de som har vært mine nære og aller beste venner de siste årene så har avstanden blitt større på forskjellige måter. Noen har flyttet lengre vekk, mens i andre tilfeller så har vi vokst fra hverandre eller bare ikke prioritert å tilbringe "kvalitetstid" sammen. Og sånn er livet! Det er rart, men de siste årene har jeg hatt bedre vennskap enn jeg trodde var mulig. Jeg har hatt flere virkelig gode venner som jeg følte jeg kunne fortelle alt til, og der jeg virkelig følte at jeg var verdifull. Og det som jeg syns er mest rart er at sånne vennskap som egentlig er ganske vanlig var noe jeg ikke opplevde før jeg var nesten 30 år. Hva i alle dager drev jeg på med i årene før det? Jeg hadde selvsagt gode venner før det også, men jeg var så usikker på meg selv at jeg ikke egentlig slapp noen inn selv om jeg hadde muligheten.

Og nå føler jeg meg alene. Det er rart at når man befinner seg i en situasjon som denne, der man føler at man har mistet mye, så tenker man ofte at det ikke vil være mulig å finne så gode venner igjen. Men man vet jo aldri hvor man finner de beste vennskapene. Mine beste vennskap kommer fra veldig forskjellige situasjoner. Den ene f.eks. kom fra snuppa sin barnehage, en annen fra en (eks)kjæreste til min eksmann, og noen fra kirken. De fra kirken var også veldig forskjellige egentlig, for den ene (og eneste hanen i flokken) er onkelen til snuppa og en annen var en som bare bodde i Bergen i et år da hun var AuPair.

Og hanen har nå funnet (tror jeg da) en annen høne å bruke tiden på, og da er det ikke mye tid jeg kommer til å tilbringe med han lengre. Han er uten tvil den beste manne-vennen jeg noensinne har hatt, og jeg kommer nok til å sammenligne alle fremtidige menn i mitt liv med nettopp han. Så da spørs det om jeg kommer til å ta sjansen på andre, eller om jeg bare kommer til å leve på minnene fra min tid med han. Håper jeg velger den fornuftige delen og tør å satse på nytt, og håper det ikke blir så lenge til...

De aller fleste vennene mine hadde sikkert satt pris på at jeg tok litt mer kontakt med dem, selv om jeg i en del tilfeller føler at jeg har gjort det mange ganger uten at det har blitt noe "kvalitetstid" ut av det. Med noen unntak selvsagt. F.eks. frøken Latvia, hun vært utrolig flink å holde kontakten, mens jeg ikke har fulgt opp min del. Men uansett så finnes det alltid flere sider enn bare min, og mine inntrykk er mine, mens den andre parten har sine inntrykk som er like riktige og viktige. For selv om jeg har min side og mine følelser så er det ikke bare dem som teller, er det vel.

Ok, nå har jeg klart å få litt mer orden på mine tanker (hjelper å skrive litt...) og funnet ut at jeg skal ta kontakt med mange av vennene mine som jeg ikke har vært så flink å prioritere, og høre hvordan det går med dem. Kanskje vi tilogmed kan finne på noe sammen, kanskje planlegge litt. Kanskje jeg ikke trenger nye venner og et nytt liv, kanskje jeg bare trenger å ta opp igjen kontakten med de jeg har i livet mitt og gjøre et større forsøk på å komme meg utenfor min egen dør...?