Let it snow, let it snow, let it snow

Har kommet litt snø de siste dagene, akkurat nok til at man begynner å komme i julestemning. Igår var det bare litt, men snøflakene var akkurat så store at jeg begynte å smile når jeg kikket ut vinduet og opp mot himmelen. Syns det er så koselig å se de søte små snøflakene når de daler sakte mot bakken for så å se at de sammen med millioner av andre snøflak dekker bakken med et hvitt teppe. Alt ser så rent ut, som en ny begynnelse. Et snøflak alene smelter og forsvinner når det treffer bakken, men sammen med andre så kan det forvandle alt.

Da vi våknet i dag så hadde det virkelig kommet millioner av snøflak. Bakken var dekket av et hvitt teppe, og snuppa var i ekstase. Hun skulle gjøre seg klar til å gå til skolen, og ville selvsagt ha med seg akebrett. Det er det samme hvert år når snøen kommer, barna smiler og er glad og koser seg ute. Snømenn, snøengler, snøballkriger, spor i snøen... *Sukk* Husker selv hvor koselig det var å leke i den nye urørte snøen og lage mine egne spor...