Lenge siden sist...?

Så denne bloggen er fremdeles "aktiv", selv etter å ha blitt ignorert i sååå lang tid...? Hmmm, så det er sant at det som vi legger ut her på nettet er her for alltid altså... Fra i dag av så har jeg som mål å jobbe hardere med å opprettholde kontakten med mine venner. Jeg har vært utrolig dårlig til å opprettholde kontakten med omverden, og det er på tide å gjøre noe med! Har nok mye med at jeg har vært "langt nede", og hadde i dag en følelse som jeg ikke har hatt på lenge. Jeg var ikke sikker på om jeg ønsket å leve, så da var det på tide å ta noen grep. Og fra i dag så er jeg 100% singel. Offisielt iallefall. I mitt hjerte så er nok den prosentsatsen betydelig lavere, men jobber med å legge fortiden bak meg. Ikke lett å forlate en man elsker, uansett hvordan forholdet er. Mulighetene i dette livet er jo endeløse, og hvorfor i alle dager sitter jeg bare på sidelinjen og ser på? Livet mitt er det jo jeg selv som må styre, og det er på tide å komme på banen! Ikke sikker på hvilke bane jeg vil være på enda, men den eneste måten å finne ut det på er å prøve meg frem som aktiv og ikke som tilskuer! Første konkrete planen er å lære meg fransk. Har i mange år ønsket å lære meg et nytt språk, og har alltid tenkt at det må bli spansk. Men siden jeg ikke har gjort noe med det i alle disse årene så tenkte jeg å heller hoppe på et annet språk-tog - det franske. Jeg liker meg jo godt i Frankrike, så hvorfor ikke...? Hvilke andre ting (som er innenfor min økonomiske grense) kan jeg hive meg på? Og hvem er med?

Marianne

Det er snart et år siden, men jeg syns fremdeles det er vanskelig å fatte at du ikke lenger er her, at latteren din har stilnet. Syns det er ufattelig trist å tenke på dine barn som ikke kan komme til deg for råd og veiledning, trøst og kos i tiden hvor de trenger deg aller mest. Syns det er ufattelig trist for dine foreldre som har mistet sitt eneste barn, en datter de hadde et nært forhold til og hadde daglig kontakt med. Det tapet de har fått kjenne så sterkt er nok vanskeligere enn mitt, og mine tanker går så ofte til dem. Jeg vet at du så gjerne ville vært her for dem og trøstet den, holdt rundt dem.

Jeg lurer av og til på om du skjønte hva som var i ferd med å skje, om du visste at din tid var kommet. Lurer på om du var redd eller om du følte en ro. Og jeg lurer ofte på hvor du er og om livet virkelig går videre for deg på en annen måte. Det er så mange spørsmål jeg har måtte stille meg selv etter jeg fikk melding om din bortgang, spørsmål jeg ikke brukte mye tid på tidligere. Jeg har stilt spørsmål ved alt jeg tror på fordi jeg merker at jeg ikke "vet" hvor du er nå. Føler fremdeles at det er en grunn med alt som skjer og at alle som sitter igjen har mulighet å lære noe fra både ditt liv og din bortgang, men føler at det er for mye uklart ved døden til at jeg kan holde fast ved det som jeg trodde på.

Alle disse spørsmålene jeg har i hodet mitt og som jeg ikke klarer å sette ord på har forandret mitt forhold til utrolig mange mennesker. Jeg syns det er vanskeligere å ha gode samtaler med mine venner fra kirken, og jeg merker at jeg trekker meg unna. Så i tillegg til å savne deg og latteren din, så har jeg trukket meg unna de aller fleste av mine venner, og det føles ganske ensomt.

Jeg tenker også på hva jeg vil oppnå her i livet før min tid er ute. Hva ønsker jeg å oppleve? Hva slags person ønsker jeg å være? Hva vil jeg at mine etterkommere skal huske? Så det er en lang prosess jeg går inn i nå, og jeg vet at jeg iallefall tar med meg en stor lærdom - ikke utsett å leve livet, man vet aldri når det er over!

Savner deg Marianne!

Våren kom endelig...

I dag har jeg skikkelig vår-følelse! Det er første gang i år at jeg har hatt følelsen av at vinteren virkelig er forbi, og jeg nyter hvert åndedrag :) Margrethe har funnet frem sommerklærne, og er veldig klar for å løpe rundt ute i shorts og t-skjorte... Sånne dager er deilige!

I tillegg så lukter det deilig sitron i hele leiligheten, for frøken har bakt Lemon Bars uten min hjelp. Hun og en venninne har styrt på kjøkkenet, og de sitter nå og venter på at bakverket skal bli avkjølt nok til at de kan prøvesmake. Oppvasken står igjen til meg, men det er helt greit :)

GO GIANTS

Da jeg bodde i California bodde jeg hos en ekte baseball-familie. Alle i familien var en del av denne sporten på en eller annen måte. Begge barna spilte (Tara var litt liten og spilte T-ball) noe som ikke var uventet med tanke på at far i huset hadde spilt profesjonelt i sine yngre dager.

Så baseball er noe jeg har savnet etter jeg flyttet hjem igjen. Sporten og engasjementet! Jeg bodde ikke langt fra San Francisco og Candlestick Park som det het på den tiden, så SF Giants var et lag som det falt helt naturlig å følge. Og i natt norsk tid - etter 56 års venting - så vant de World Series! Syns det var veldig kjekt å våkne opp til denne nyheten i lokalavisen herfra, regner med det er mange av mine bekjente som smiler litt ekstra der borte nå ;)

Gratulerer med seieren SF Giants!

Utkast

Ser at jeg har en del utkast liggende her inne og som trenger litt oppfølging. Så nå skal jeg ta meg selv "i nakken" og få unna litt forsømt arbeid på hjemmebane. Har noe arbeid med fotoalbum, litt håndarbeid og som nevnt noen uferdige blogg-innlegg. Noen som tør å satse penger på når jeg kommer til å bli ferdig med dette prosjektet? Få ut alle mine utkast og få den litt oppdatert...!!

Har liksom noen mål som jeg konstant utsetter fristen på, og ser ikke ut til å bli ferdig.

* Lese ferdig Eclipse før 7 november (er en liten mulighet for at jeg får neste bok i serien til bursdagen, og da vil jeg gjerne være ferdig med bok nr 3 sånn at jeg kan begynne rett på nr 4...)

* Gjøre ferdig mine fotobøker på nett før utgangen av oktober, siden det er fri frakt i oktober (samtidig litt redd for at jeg kommer til å bli ferdig med dem innen den dagen for så å oppdage at tilbudet for november er 25% avslag på selve fotoboken, og da vil jeg ha tapt maaasssse penger)

* Sy ferdig noen plagg før vi drar til New York sånn at jeg kan ha god samvittighet for å kjøpe noen fine stoff (og tilbehør selvsagt) på MOOD om vi havner i den retningen...

* Legge ut alle utkastene på bloggen min før vi reiser til New York

* Lære meg mer om kameraet mitt og dets muligheter før jeg drar til New York så jeg kan leve ut en av mine drømmer om å tilbringe tid i Central Park med min kjære følgesvenn - KAMERAET. Ja kjære Morten, du kommer til å være et yndet motiv den dagen ;)


Klarer jeg alle disse målene så skal jeg belønne meg selv med noe flott i New York !!!

Snuppa ved kjøkkenbenken

Margrethe liker (som de fleste barn) å få styre litt på kjøkkenet, og denne helgen ville hun lage Lemon Bars noe som er en av våre store favoritter. Og når hun setter i gang så er det ikke snakk om at mor får hjelpe, iallefall ikke til noe annet enn oppvasken... Og det er kjekt å se hvordan hun finner frem alt hun trenger, og hvordan hun smiler når hun setter i gang. Kommer til å bli en del baking fremover, ja... Må nok komme i gang med trening også ser det ut til...

Stolte eier av et aktivt busskort!

Nå har jeg endelig anskaffet meg busskort, og har i tillegg brukt det! Syns det er deilig å være passasjer, og syns det er en ekstra bonus at jeg ikke trenger å bekymre meg for å finne parkeringsplass utenfor jobben hver morgen.

Hadde meg en veldig fin busstur til jobb i dag, og koste meg med en god bok på veien. Så nå tenker jeg at det ikke gjør noe om det er kø på vei til eller fra jobb fremover, for jeg kan sitte og kose meg med godt lesestoff eller god musikk ;) Jeg er veldig fornøyd med mitt valg av fremkomstmiddel, og ser frem til å bruke det masse de neste månedene.

Blir spennende å se hvor mye bilen blir brukt utover høsten...

Syk og slapp

Må innrømme at jeg er ganske lei av å ikke være i form. Føler jeg har vært konstant syk siden mai, og det føles som en ganske lang periode. Har hatt korte perioder der jeg ikke har følt meg syk, men de har ikke vart særlig lenge... Vil bli helt frisk igjen. Vil ikke være slapp lengre! Har lyst å begynne å trene, men har ikke overskudd til noe akkurat nå og det er ganske slitsomt.

Glad det er fredag og helg om noen timer. Når jeg kommer hjem skal jeg bare sette på en maskin med klær + rydde kjøkkenet før jeg skal sige ned i god-stolen og SOVE!!! Og satser på at formen bedrer seg sånn at jeg kan være litt sosial med kjæresten min etterpå ;)

Kollektiv-reisende??

Jeg er (som de fleste) tilhenger av miljø og sunne ting, og vurderer i den forbindelse å bli flinkere til å la bilen stå og heller ta buss og bein fatt når jeg skal fra punkt A til punkt B. Har lenge vurdert det, og syns det er på tide jeg gjør tanke om til handling. Har sjekket priser (for det er selvsagt en faktor jeg må ta med i beregningen...) og kommet frem til at det akkurat IKKE vil lønne seg (i forhold til bensinforbruk alene) dersom jeg kun bruker busskort til-og-fra jobb/hjem, og iallefall ikke om jeg da i tillegg har fridager eller sykedager. Så dersom dette skal lønne seg så må jeg også bruke bussen når jeg skal besøke kjæresten min, og så må jeg i tillegg dra oftere inn til by'n...

Syns det er frustrerende når jeg vet at det er dyrere for meg å kjøpe månedskort på bussen enn å kjøre bilen. Og jeg er ikke avhengig av bilen til jobb, samtidig som at jeg tar opp en parkeringsplass på jobben som mange andre sikkert trenger bedre enn meg. Så da spørs det når jeg blir klar til å ofre noen kroner for miljøet og samtidig frigjøre min personlige parkeringsplass på jobb til en kollega som sansynligvis vil få en mindre stressende hverdag.

Men når jeg tenker på helsegevinsten jeg vil få med å ta beina fatt til-og-fra bussen så har jeg lyst å løpe og kjøpe busskort med en gang. Føler på meg at jeg kommer til å være mer i bevegelse og få mer frisk luft, og det er noe jeg ser frem til. Husker at jeg syns det var deilig i vinter da vi hadde så fint vær, og jeg følte meg friskere og mer opplagt. Kanskje ikke like kjekt på regntunge dager, men jeg har jo både støvler og regnkåpe...

Snart storesøster

Nei, jeg er ikke gravid så dette er ikke et innlegg om familieforøkelse hos oss...!

Men snuppa skal likevel bli storesøster om ikke lenge. Hun skal få seg en lillebror, og hun er selvsagt strålende fornøyd. Hun hadde håpt på en jente, men jeg var ikke i tvil om at hun kom til å bli fornøyd uansett hvilke kjønn babyen har. Og hun gleder seg! Tror det er mer virkelig nå som hun vet hva det skal bli, det er liksom ikke så langt frem i tid lengre. Og tiden kommer nok til å gå fort.

Tilbake til hverdagen!

I dag var første dagen tilbake på skole og jobb etter ferien for snuppa og meg. Frøken hadde vært hos pappaen siden i går mens jeg hadde vært en liten tur for å besøke foreldrene til en venninne. Så da jeg våknet i dag av vårsolen og den herlige lyden av fuglene ute var jeg faktisk glad for å være hjemme og glad for at jeg skulle på jobb.

Det har vært så mange fantastiske øyeblikk iløpet av tiden vi var i USA, og det var ubeskrivelig herlig å treffe igjen gamle kjente + treffe mange nye. Alle menneskene som tok i mot oss på forskjellige måter gav oss en fantastisk fin ferie. Tusen takk til alle sammen, dere kommer aldri til å bli glemt! Og følelsen av å være tilbake i USA etter så mange år var deilig! Det landet kommer alltid til å føles som hjemme selv om det er langt borte fra mitt daglige liv. Hadde en intens følelse av at jeg kunne vært lykkelig på en helt annen måte om jeg hadde vært bosatt der. Var en helt naturlig del av meg som "våknet til live" igjen der og som jeg må passe på å holde i live så lenge jeg kan.

Nå som jeg har visum kan jeg dra til USA så mange ganger jeg vil iløpet av de neste 10 årene, så jeg har planer om å ta noen turer til mens det er gyldig. Kanskje allerede neste år??

Shopping

Tenker selvsagt masse på Marianne, men kommer til å skrive en del om andre ting også. Om ting som vi hadde planlagt å gjøre mens vi er her i USA og opplevelser vi har hatt.

I dag ble det endelig litt shopping på oss. Snuppa trengte nye sko og da tenkte vi å se hva vi kunne finne her... Fant noen stilige fritidssko. Hun har jo vokst utav alt hun har nesten, og det var greit å "bytte ut". De skoene som er for små trenger vi jo ikke ta med oss hjem heller, er ikke nødvendig å fylle kofferten med ting hun ikke lenger kommer til å bruke. Har vel noe tilsvarende til frelsesarmeen her også regner jeg med...

Ellers så hadde vi ikke så mange planer i dag. Men vi endte opp med å spise middag med Svetlana, Bruce, Ginny, Chris og enda en "rommate" av Ginny før vi sendte melding til Line for å høre hvor hun bodde. Og vi fant ut at vi nesten er naboer! Tok ca 2 minutter å kjøre dit. Var koselig å hilse på gamle kjente igjen, var lenge siden sist. Skal innom Line igjen i morgen på vei til familien Hemmert. Gleder oss veldig til å "flytte" til familien Hemmert, og begynner nesten å bli litt bekymret for om vi gleder oss litt for mye...

sushi og "Alice in Wonderland"

Har vært noen litt merkelige siste to dager... Tenker masse på Marianne og på familien som sitter igjen. Og tenker på om jeg skal endre flybillettene for å reise hjem til begravelsen. Tenker på alt annet enn det som er rundt meg her... Syns det er vanskelig å fatte, og klarer ikke å forstå. Har sendt mail til reisebyrået, men det kan bli vanskelig å endre billettene da de kommer til å være stengt i påsken......

Snuppa og jeg kjørte fra Las Vegas og vendte snutene tilbake til Salt Lake City i dag. Var en lang kjøretur... Ginny og Lana (med kjæreste/mann) tok oss med ut etter vi var kommet vel "hjem" igjen for å spise sushi og se film, og det var veldig koselig. Er glad for at vi er ferdig med de lange kjøreturene i denne ferien.

RIP Marianne

Skulle egentlig bruke litt tid nå på å legge inn ting vi har skrevet i frakoblet modus - til bloggen. Men da jeg logget meg på tidlig i dag så fikk jeg en trist beskjed hjemmefra. En av mine gode gamle venninner lå i respirator med lite håp om å våkne. Så jeg kommer sansynligvis ikke til å oppdatere bloggen før tidligst onsdag...

Marianne, tenker masse på deg og familien din! Veldig glad i deg!

------------

Har nå fått den ufattelig triste meldingen om at det er over og at Marianne ikke lenger er blandt oss. Hvil i fred Marianne, du er dypt savnet av mange!

Snart ferie :)

Dagen i dag skal brukes til pakking! Skal nemlig endelig på en etterlengtet ferie "over dammen" og trenger da å ha med litt klær ++ siden vi blir borte et par uker. Skal bli såååå deilig!!! Ikke å pakke altså, men å ha ferie :)

Så nå er klærne vasket, kofferten hentet og papirene klare. Nå gjenstår det å finne ut hva vi skal ha med, kanskje stryke et plagg eller to + vaske leiligheten.

SNART KLAR !!!